Om faderen, sønnen og nabokjerringa.

Noe veldig irriterende skjedde i dag. Jeg var ute for å spise lunsj med en venninne som jeg ikke har sett på flere måneder. Siden vi ikke hadde vært sammen på så lenge bestemte vi oss for å kose oss litt ekstra og gikk derfor på en fin restaurant. Vi satt å hygget oss og prøvde å finne ut av hva vi skulle ha. Venninnen min bestemte seg for å vinke på kelneren for å få noen råd. Kelneren kom bort og var behjelpelig med gode tips. Vi bestemte oss og bestilte en skalldyrsalat som etter det kelneren mente ville passe bra til lunsj. Vi takket og fortsatte samtalen. Men kelneren ble bare stående. Først la vi ikke så merke til det for han hadde hele tiden holdt en viss avstand, men til slutt så jeg opp på han og fikk en skikkelig overraskelse. Han hadde fiksert blikket sitt på min venninnes pupper og merket ikke en gang at jeg så på han. Til slutt så venninnen min også på han og reiste seg med ett opp da hun skjønte hva som foregikk. Da våknet kelneren. Venninnen min var rasende og skjellete han ut etter noter. Jeg skal ikke si akkurat hva hun sa, men det hun sa sa hun på det viset som kun en nordlending kan få sagt det på (som jo er ganske så frodig…). La oss si det slik at han fikk han klar beskjed om hvor skapet skulle stå. Det skulle ikke forundre med om barna som satt ved nabobordet lærte ett og annet nytt ord også, gjerne det om hestens edle deler da dette ble gjentatt opp til flere ganger…