Blondie blogg

Om faderen, sønnen og nabokjerringa.

En blondines bekjennelser.

Utroskap

Jeg leste for en gangs skyld Dagbladet i dag og fant et innlegg om en amerikansk psykolog som har gitt ut en bok om utroskap og hvorfor det forekommer. Og diagnosen var klar: det er kun kvinnens feil om en mann velger å være utro, enten det gjelder konen eller elskerinnen det sterke kjønn kan ikke klandres for sin lyst. Og hva kan vi tolke ut av dette? Jo, dersom en kvinne gjør en feil, kan kvinnen klandres. Men dersom mannen gjør en kan kun kvinnen klandres for den. Makes sense? Det lukter 1500-tallet, men dette er altså meninger anno 2008. Skremmende. Det er det eneste jeg kan si. Egentlig så blir det litt omvendt, for å si at en mann ikke kan klandres for sine feil er egentlig en fornærmelse. Man setter på en måte mannen ned ved å hevde dette. Det blir omtrent som å si: ”de vet jo ikke bedre”. Så jeg lurer på, hva er det denne psykologen egentlig prøver å vise? Er det at en mann er ufeilbarlig eller bare rett og slett at hans seksualmoral er så dårlig at han ikke er i stand til å vite forskjellen mellom rett og galt?

De fleste vil vel i dag si at dette er galt. Det er rett og slett gammeldags.
Likevel ser jeg at dette er en holdning som man kan finne på en viktig samfunnsarena: i rettssystemet. Mange sier at kvinners klesvalg ofte er grunnen til voldtekt og som et resultat går mannen fri. Der har vi det. Kvinnen får skylden for et valg mannen ene og alene tok. En kvinne skal være fri til å velge sine egne klær. En mann er i stand til å beherske seg og respektere kvinnen.
Jeg spør meg selv, har vi egentlig kommet noen vei, eller er holdningene våre fortsatt preget av et sterkt og et svakt kjønn,- eller har det i det hele tatt noe med saken å gjøre?

Kommentarer stengt.